Årets VM-finale i snooker var på forhånd spådd å bli en relativt kjedelig og kortvarig affære. Det viste seg å stemme. Mens de par siste års finaler har vært spennende og vart til langt ut på natten, ble årets finale avsluttet lenge før klokken viste 22. Tidenes snooker-fenomen var for god i år, og Allister Carter, som nå har tapt 9 av 9 kamper mot O'Sullivan, hadde ikke en sjanse i havet. Et artig poeng er forresten at begge er fra Essex - det er litt igjen å gå før snooker er en virkelig global sport. Ikke i en eneste kamp var Ronnie noe i nærheten av å være truet. Han vant med minst fem partier i samtlige runder, og i semifinalen gruset han tidenes beste spiller, Stephen Hendry, 17-6 i en av historiens større oppvisninger.

Med tanke på det O'Sullivan har vist i dette mesterskapet kan man saktens spørre seg om dette er det beste som noengang er vist rundt et snookerbord. I så fall bør man se en del videoer og gamle resultatlister fra tidlig 90-tall. Ta VM i 1993, hvor Stephen Hendry var knusende overlegen, vant samtlige kamper med mellom 6 og 9 partier og regelrett feide bordet med verdens kanskje nest beste spiller, Jimmy White, i finalen, hvor han vant 18-5. Der O'Sullivan utvilsomt er det største talentet, er Hendry den mest grundige og med den mest gjennomarbeidede stilen. Jeg har sansen for Hendrys grundighet og stabilitet, men begge typene har og hadde ulike sider som sine beste.

Etter kampen benyttet Ronnie igjen sjansen til å ymte frempå at han kanskje tar en pause. Samtidig sa han at han gjerne ville vinne et par ganger til, så han legger forhåpentligvis ikke opp ennå. Snookeren trenger O'Sullivan med videre, per i dag er han den soleklart beste spilleren og han har så lenge han har vært med vært den mest fargerike. Status for 2008 er seier i den største turneringen, VM, seier i den nest største turneringen, UK Championship, samt førsteplass på verdensrankingen. En relativt god sesong, med andre ord.

Kort oppsummering av høydepunkter og nedturer i VM:

+ Ronnie: Har oppført seg som reneste gullungen. Ingen kjefting, ingen sure miner, ingen episoder i det hele tatt. I stedet har han bare smilt, snakket hyggelig og oppført seg som verdens hyggeligste person. I tillegg til at han var best på duken, selvsagt

+ Liang Wenbo: Ung kineser som spiller kamikaze-snooker, enda mer ekstremt enn Ronnie selv gjorde i sine unge dager. Har mye å lære, men du verden så artig å se på.

+ 147. To maksimumbreaks. Spesielt Ali Carters var imponerende.

- Mannen som introduserer spillerne. Dette er et VM, ikke et sirkus. Skjerpings.

Not merely a 147 to defeat Williams.  Not merely a semi-final drubbing of Hendry, arguably the greatest player (at least for consistency and longevity) of all time.  Not merely a flash of what's possible.  A demonstration of amplitude and, for Ronnie, fortitude.

Well done, Rocket.  Welcome to the new standard of play everyone else.

I probably started watching it regularly on a Friday night with my parents when I was around 11 or 12. Too young to understand some of the jokes and I didn't really know who most of the politicians or public figures were that they were referring to, but I just found the program funny. I think it's mainly the chemistry between Paul and Ian and then Angus as well, that is an indispensable part of the show. I found the show - know as the scandal episode - after Angus was caught with a prostitute so funny with all the one-liners they threw at him. He had nowhere to hide. The few after that before he was sacked were a bit awkward I remember, because Paul and Ian were obviously now supposed to mention it but couldn't stop themselves because otherwise the show wasn't funny.

Since the guest presenters started, I think the show hasn't lost its hilarity. Sometimes you really don't know what is going to happen when you tune in on a Friday night. Especially when Boris Johnson turns up. This week's episode for example, had the totally unique Brian Blessed. I have never seen a show so anarchic and mental. I loved the fact that Paul and Ian and also the other guests, Marcus Brigstocke and Alan Duncan were in hysterics but almost laughing with unease at the mayhem caused by this big man in the middle.

I know there are many people who always preferred Angus at host and despise the show since he was sacked but I think I have to agree with Paul in this video that it wasn't funny and the shear amount of news stories they could cover and what they could say about them would have not worked or just bounced back on Angus so he had to go. Maybe it's a hint at the fact that he was irreplaceable that they haven't found another host yet and probably will never do. I like it, where there is a different host each week and that it brings a completely different aspect to the news stories about the government, to the stories about penguins in wetsuits. Some people are obviously better than others but it's nice to experiment and then know who never to invite back on (Ann Widdecombe IMO)

Another thing on my mind at the moment is the Snooker World Championships. I usually tend to follow anything Ronnie O'Sullivan is doing and adore watching him play over anyone else. The man is incrediable but sometimes he just reminds us he is human and the pressure gets to him and he isnt on form which makes watching him more interesting because he is excellent without being completely reliable.

I watched most of the very close semi-final match between Ali Carter and Joe Perry. I seem to have a small crush on the former of those. I was glad that he won, because he seems a much more interesting player than Perry. I wouldn't mind seeing him win the tournament because he's a very talented player when on form. However, I'm wondering how he will outplay the Rocket as he's on top form at the moment and unbeatable (even by Stephen Hendry). I'm looking forward to watching the final between these two players and may the best player win.

Harry, Wim, houdt ulle klaar, ik ben in the winning mood.

Hou zou het ondertussen met Barbara & Dieter van De Komma in de Frederik Lintsstraat zijn trouwens?

]]> http://puresport.wordpress.com/?p=2031 Fri, 02 May 2008 20:51:02 +0000 Gaby http://puresport.wordpress.com/?p=2031 Ronnie O'Sullivan este primul finalist al Campionatului Mondial, după ce l-a învis incredibil de uşor, cu 17-6, pe Stephen Hendry, într-o semifinală care a adus cu cea din 2004, atunci când scorul a fost 17-4.

Greşelile mari comise de Hendry colaborate cu incredibilul său noroc au dus la o victorie facilă a englezului în finală.

În cealaltă semifinală, după două sesiuni, Ali Carter îl conduce cu 9-7 pe Joe Perry.

Cu toate că la prima vedere scorul nu mai necesită comentarii, trebuie precizat că scoţianul, de opt ori campion mondial, şi-a făcut singur viaţa grea. Mai întâi, în prima sesiune, încheiată la egalitate, 4-4, Hendry a condus cu 3-0, respectiv 4-1. Apoi, în cea de-a doua, nu a profitat de ocaziile pe care le-a avut, a riscat inutil şi nu şi-a schimbat tactica care nu dădea roade.

Maar vandaag is alweer een andere dag, dus als u dacht dat ik hier een eind weg zou klagen, wel dan heeft u het mis.
Neen, vandaag strooien wij woorden van dank in het rond:

• voor mijn bakker, omdat die, in tegenstelling tot de lokale supermarkt wél open is.
• aan Elsje, omdat ze het een paar dagen geleden over ene Van der Laak had en wij daardoor dit op youtube vonden en ook dit... en daar van genoten (met teugen, vol)
• en ook dank aan de BBC, voor snooker, het is als koers in een kostuum... (met Ronnie)

Tabloul semifinalelor de la Campionatul Mondial de Snooker s-a completat aseară după terminarea ultimilor două sferturi de finală. Acestea sunt: Stephen Hendry - Ronnie O'Sullivan şi Ali Carter - Joe Perry.

O'Sullivan a dispus cu 13-7 de chinezul Liang Wenbo şi, alături de Hendry, vor marca o nouă semifinală istorică.

Sfertul Stephen Maguire - Joe Perry a fost extrem de echilibrat fiind nevoie de joc decisiv pentru ai departaja pe cei doi. În cele din urmă, Perry a reuşit să se impună cu 13-12 în faţa, poate, a celui mai mare favorit la câştigarea trofeului, statut obţinut şi după evoluţia din primele două tururi.

The final frame in today's match between Ronnnie O'Sullivan and Mark Williams, is quite possibly the greatest frame of snooker that has ever or will ever be played. It is impossible to imagine anyone ever playing the game better than Ronnie did in that frame. The shot at 07:15 is certainly the best positional shot in snooker you will ever see. As much as I hate to agree with Willy Thorne, if he can make a shot like that, he deserves to get the maximum, and win the world championship.
It also marks the most maximums made in tournament play, beating the record previously held by the great Stephen Hendry.

Watch Ronnie's Record Breaking Maximum Break

Stephen Hendry turned back the clock to make his way into his 17th World Snooker Championship Quarter Final. After coming through his 1st round match 10-9 against Northern Irishman Mark Allan which has been dubbed "the best match of the tournament so far", Hendry then went on to demolish China's Ding Junhui 13-7. The 39-year-old, who is bidding for a record 8th World Title, is now 3rd favourite to win the tournament and will face Welshman Ryan Day in the quarter finals.

The form man of the tournament is Stephen Maguire. After two routine wins against Englishman Anthony Hamilton (10-3) and Austrailian Neil Robertson (13-7), the 27-year-old will face Joe Perry in the quarter finals. Maguire form has been impressive enough to joint favourite with Ronnie O'Sullivan to win the tournament.

Defending champion and World Number 1 John Higgins went out to Welshman Ryan Day in the second round, going down 13-9. Higgins had defeated another Welshman - Matthew Stevens 10-5 in the first round, but was subject to the shock of the tournament so far. His victor Ryan Day will hope to repeat his victory against Stephen Hendry in the quarter finals.

Graeme Dott, who decided at the last minute to compete in the World Championship was knocked out in the first round. The 2006 World Champion is suffering from depression but decided to participate despite experts' advice not to. However, there was some hope for the future in Dott's performance despite losing 10-7 to Englishman Joe Perry.

In ciuda unui start fals, terminand prima sesiune doar cu un joc avans, 5-4, Ronnie si-a surclasat tanarul adversar in a doua parte a meciului, impunandu-se in final cu 10-5. La cei doar 17 ani ai sai, Liu Chang s-a dovedit incapabil in a-i crea emotii englezului, ramanand totusi cu gustul placut al prezentei pe tabloul principal al unui campionat mondial.
O'Sullivan il va intalni in urmatoarea faza a competitiei pe galezul Mark Williams. Duelul celor doi dubli campioni mondiali se anunta a fi capul de afis al optimilor de finala, un meci pe viata si pe moarte intre doi oameni cu caractere puternice, decisi sa-si croiasca un loc spre finala.

Stephen Maguire
Har endelig kommet tilbake i toppen etter en fantastisk sesong i 2004 som nok gikk litt til hodet på ham. Fikk en sønn og karrieren tilbake på rett spor. I år har han vunnet to av de syv viktige turneringene som allerede er spilt, Northern Ireland Trophy og China Open. Dessverre for han er China Open den siste turneringen før VM, og det er av en eller annen grunn særdeles uvanlig at noen vinner to turneringer etter hverandre. Møtte der Shaun Murphy i finalen, her kan de to møtes i semifinalen. Det er ett av de store oppgjørene i snooker, fiendtlighetene strekker seg tilbake til den gang Murphy krevde, og fikk, partiseieren fordi Maguire måtte ut av arenaen for å hente krittet han hadde glemt på treningsbanen.

Shaun Murphy
Verdensmester i 2005
Kom som en kule inn i verdenstoppen da han fra nesten ingenting (alt er relativt, det finnes ikke dårlige spillere i VM) kvalifiserte seg inn til VM og like godt vant hele mesterskapet som andre kvalikspiller noensinne. Når man ser hvilken trygghet og selvsikkerhet han opptrer med er det vanskelig å tro at han har en fortid som mobbeoffer. Var i sin tidlige karriere svært stor i kjeften, men har med tiden moderert seg noe. Allerede som trettenåring sa han til BBC at han skulle bli verdensmester. Bør kunne avansere greitt frem til kvartfinalen. Der møter han antageligvis Mark Selby til en av mesterskapets store kamper. Murphy bruker fritiden til pianospilling, veldedighet i Zimbabwe og på kristne chatterom (der han også møtte sin kone).

John Higgins
Verdensmester i 1998 og 2007
I forfjor var han sesongens soleklart beste og floppet i VM da han røk ut tidlig for Mark Selby. I fjor var han ikke like god, men møtte Mark Selby igjen, denne gangen i VM-finalen. Det gikk relativt bra. Ble spådd å bli 2000-tallets svar på Steve Davis (80-tallet) og Stephen Hendry (90-tallet), men har aldri klart å oppnå samme dominans. Talentet er ubestridt, Higgins' akilleshæl er at han mangler Stephen Hendrys psyke og fokus. Har trappet noe ned på treningen til fordel for familien, noe som trolig har kostet ham flere titler, men han viste i fjor at han fremdeles kan.

Mark Selby
Gutten med toppsnookerens snodigste teknikk er blant årets største favoritter. Det mest imponerende er ikke at han overraskende kom til finale i fjor, men at han har greid å opprettholde nivået i årets sesong. I fjorårets VM kom han tilbake fra 0-5 til seier 10-7 i første kamp, tilbake fra 1-5 til seier 17-16 i semifinalen og fra 4-12 til 13-14 i finalen han til slutt tapte. Har spilt bare bedre og bedre utover i årets sesong og nådde en foreløpig topp tidligere i år da han vant Welsh Open-finalen 9-8 mot Ronnie O'Sullivan.

Ronnie O'Sullivan
To ganger verdensmester
Hva kan man egentlig si om Ronnie som ikke allerede er sagt? Ingenting, antageligvis. I en alder av 21 år ble han beskyldt av en motspiller for å opptre respektløst. Høyrehendte O'Sullivan kvitterte at han kunne slått vedkommende ved å bruke kun venstrehånda. Dette skapte så store bruduljer at unge O'Sullivan ble kalt inn på teppet av de høye herrer og måtte bevise at han kunne spille med venstrehånda. Tidligere VM-finalist Rex Williams ble satt opp til å møte O'Sullivan til kamp. Ronnie spilte hele kampen med kun venstrehånda og moste Williams 3-0. De høye herrer ble stille og O'Sullivan ble publikumsyndling. Hans far, eier av en sex-butikk i Soho, soner en livstidsdom for drap og Ronnie har selv slitt med depresjoner og avhengighet av ulike stoffer. Han har også testet positivt på marihuana. Røk uklar med Stephen Hendry for noen år siden og kvitterte med å ydmyke Hendry 17-4 i semifinalen i VM neste gang de møttes der. På grunn av sin ustabile psyke et meget usikkert kort, i forfjor tapte han trolig semifinalen mot Graeme Dott på grunn av å ha vært utenfor i en av sesjonene der han tapte samtlige åtte frames (VM-kamper er delt inn i sesjoner á åtte frames/partier). Gav bort køen sin etter den kampen. Har tidenes raskeste 147-serie på 5 minutter og 20 sekunder (se video på bunnen av siden). Dersom Ronnie klarer å holde fokus vinner han VM. Har vært så til de grader varierende i år at å sette penger på dette er noe bare visse nordlandskommuner bør prøve på.

Ding Junhui
Fremtidig verdensmester
21 år gammel kineser som allerede har vunnet flere rankingturneringer. Fra starten av sin karriere frem til i fjor var han kjent for sin jernspyke og sitt motoriserte spill: effektivt, men uspektakulært. Så viste han plutselig menneskelige trekk da han for første gang tapte en offisiell finale da han ble slått av Ronnie O'Sullivan. Etter det har han ikke vært sitt gamle jeg. Røk 10-2 i første runde i fjor, også det mot O'Sullivan. Har potensialet, men er ikke storfavoritt.

Neil Robertson
Jypling fra Australia som har vant to rankingturneringer i år og som regnet seg selv som favoritt til å vinne VM. Gikk på en stjernesmell av de sjeldne og siden har ingen sett ham. Fikk kanskje en reaksjon av den typen Maguire fikk og er kanskje tilbake for fullt neste sesong. Er ikke en av favorittene til å vinne, men har vist at han holder nivået. Beskrevet som en av snookerens kommende stjerner sammen med blant andre Ding Junhui, Shaun Murphy, Mark Selby, Stephen Maguire og Jamie Cope. Spørsmålet er om han er rutinert og kald nok til å takle presset når det begynner å dra seg til, har bare slått andre finaledebutanter i de turneringene han har vunnet.

Stephen Hendry
7 ganger verdensmester
Skotske Stephen Hendry vant VM i 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996 og 1999 (mestvinnende) og var tapende finalist i 1997 og 2002. Det begynner altså å bli en stund siden sist, men den gamle ringreven kan aldri regnes bort. Har sagt at det største problemet for familien Hendry før VM på midten av 90-tallet var å velge hvilken kjole kona skulle bruke på seiersbanketten, noe som sier det meste om hvor vanvittig overlegen denne mannen var på sitt beste. Yngste VM-spiller noensinne i en alder av 17 år og 99 dager og yngste verdensmester noensinne, 21 år gammel - en levende legende. Topper den offisielle verdensrankingen som baseres på de to foregående sesongene. Råsterk psykisk og har bare en liten svakhet i det taktiske. Spiller av og til med litt for høy risiko, noe som krever maksimal konsentrasjon for å lykkes. En liten feil kan være katastrofal på dette nivået. I gode gamle dager satte han så godt som alle langputter, i dag setter han bare nesten alle, forskjellen er enorm.
Hendry besitter et utall verdensrekorder, han har blant annet laget over 700 centurybreaks, flere hundre foran nestemann på listen, Ronnie O'Sullivan. Er lengre unna å være favoritt enn noen gang tidligere, men er med fordi han er tidenes beste snookerspiller.

Ken Doherty
Verdensmester i 1997
39 år gammel gubbe som ikke lenger er blant favorittene til å vinne. Stor fan av Manchester United, i den grad det måtte ha noen relevans. Kanskje den største av de store som aldri har gjort en 147-serie. Kom nærme da han hadde 140 og bommet på den siste svarte for noen år siden. Et av tidenes aller, aller verste snookerøyeblikk å bevitne. Elsket i hjemlandet Irland og første ikke-brite som vant VM siden kanadiske Cliff Thorburn vant i 1980.

Steve Davis
Verdensmester i 1981, 1983, 1984, 1987, 1988 og 1989
Gamlefar er 50 år og er fremdeles blant verdens 16 beste spillere, men etter VM er det slutt på det. Seks ganger verdensmester, men kanskje mest kjent for en VM-finale han tapte: 17-18 i 1985 etter å ha bommet på siste svart i siste parti i det som frem til i forfjor var tidenes lengste finale. Ikke en eneste brite la seg før langt over midnatt den kvelden, ei heller i fjor. Vinner ikke VM i år, men har vært rimelig heldig med trekningen og kan med litt flyt spille seg frem til kvartfinale der han taper mot Stephen Maguire. Var i rankingfinale senest i forfjor og regnes av mange som en av de tre store i moderne tid sammen med Stephen Hendry og Ronnie O'Sullivan. Totalt dominerende frem til 1990 da Stephen Hendry tok fra ham førsteplassen på verdensrankingen. Har spilt i 100 store finaler. Elsker alle typer spill fra poker til sjakk og er tidligere formann i British Chess Federation. En levende legende som holder på så lenge han synes det er gøy, trolig til han er 147 år.

Peter Ebdon
Verdensmester i 2002
Virker også han å være på nedadgående. Studerer psykologi på hobbybasis og bruker det han lærer i kamp. Har blitt beskyldt for å med vilje spille ekstra sakte mot O'Sullivan for å irritere ham. Har uansett stor respekt for Ronnie og har omtalt ham som snookerens Mozart. Beinhard psykisk, holdt på å ta knekken på Graeme Dott i finalen for to år siden, men misset en avgjørende ball som gjorde at Dott bare var ett parti fra match og dermed gikk det som det måtte gå. Debuterte som langhåret hurtigspiller bosatt i England, nå er han skallet, treg og bosatt i Dubai. Når han ikke spiller snooker eller leser psykologi spiller han gjerne obo. Åpner mot Jamie Cope i en helt åpen kamp.

En underdog
Som alltid kommer det en eller annen man ikke forvente som går langt i turneringen. Kan tidligere verdensmester Mark Williams støte seg tilbake i verdenstoppen? Kan eller Mark Allen få sitt gjennombrudd? Dersom det serveres salat på hotellet er det ingen stor overraskelse om Stephen Lee går langt. Kanskje får vi beviset på at det aldri er for sent å bli god dersom Barry Hawkins får sitt store gjennombrudd. I en alder av 29 er han fremdeles ung og lovende. Marco Fu og Ryan Day har gjort det overraskende godt i år og kan gå langt også i VM. Eller kanskje skal verdensmesteren fra to år tilbake, Graeme Dott (som er ute av favorittlista) slå tilbake å vinne etter alle problemene han har hatt på det private plan? Svaret på siste det spørsmålet er nok dessverre "nei", men et spennende mesterskap blir det uansett.

Kvartfinaletips:
John Higgins - Ding Junhui
Ronnie O'Sullivan - Ken Doherty
Shaun Murphy - Mark Selby
Stephen Maguire - Joe Perry

Semifinaletips:
John Higgins - Ronnie O'Sullivan
Shaun Murphy - Stephen Maguire

Finale:
John Higgins - Shaun Murphy

Vinnertips: Shaun Murphy
Og så er det en grunn til at jeg ikke setter penger på det: cup er fremdeles cup.

Fullstendig kampoppsett

Til sist Ronnie O'Sullivans fantastiske 147-serie på fem minutter og tjue sekunder:

Stephen Maguire

The win moved Maguire closer to the Official World Number 1 title after already winning the Northern Ireland Trophy in November. As long as the 27-year-old progresses further in the World Championship than Ronnie O’Sullivan and Shaun Murphy then he will take top spot.

In the Beijing Students University Stadium, Maguire overcame Fergal O’Brien 5-3 in the first round, Barry Hawkins 5-2 in the second round, Nigel Bond 5-0 in the quarter final, and Ryan Day 6-5 in the semi final. In the 6-5 win over Day, Maguire potted a maximum 147, which was only the second in his career – his first being made in 2000. It was the first in an Asian tournament which was televised and also the first in an Asian ranking event.

That maximum break of 147 gave the former World Amateur Champion £22,000 in prize-money, along with the £48,000 for winning the tournament. £70,000 for a week’s work is pretty good if you can earn it.

According to the Provisional World Rankings, Maguire has been the most successful player in the 2007/2008 season by racking up 20,975 points, compared with nearest rival Ronnie O’Sullivan who has amassed 20,400. The rankings are calculated over 2 years, and because Murphy and O’Sullivan had more successful seasons in 2006/2007, then Maguire must progress further than them in the final tournament of the season to claim the title of World Number 1.

Maguire faces Anthony Hamilton in the 1st round of the World Championship which starts on the 19th of April. He is one of 4 Scots trying to take the title of World Champion. Stephen Hendry is gunning for a record 8^th World Championship and will take on Mark Allan in the 1st round. Defending champion John Higgins will look to take a third title as he takes on Matthew Stevens in the 1st round. The fourth player is 2006 World Champion Graeme Dott who will take on Joe Perry in the 1st round.

Maguire is currently joint 3rd favourite with the bookmakers (Coral) for the World Championship at 8-1, but will be hoping to defy the odds and win his first World Championship and become Number 1 in the World.

My man is going to get hit with a nasty fine on this one, guaranteed. Sir Rodney Walker is reportedly pretty ripshit about it. Well... as ripshit as anyone who's been knighted can get anyway. The Guardian over in the UK has been following this story. Also, if you're so inclined, there's a video of the press conference on some Chinese You Tubeish site.

"Do you want to suck that? Do you want to come and suck on that later?" He then laughs and says: "Anyone want to give me a nosh? Suck my dick."

Iar mai jos imaginile video.

Mai multe amanunte aici

El ya famoso en el Campeonato del Mundo 1997 contra Mick Price.

Este en el Welsh Open de 1999 contra James Wattana:

En el Grand Prix de 1999 contra G. Dott:

Este creo k fue en la LG Cup de 2001 contra Drew Henry:

Este en el Campeonato del Mundo de 2003 contra Marco Fu:

Este en el Scottish Open contra Quinten Hann (5-4):

En el Northern Ireland Trophy de 2007:

En el UK Championship de 2007 contra M.Selby:

Espero que disfruteis con los grandes breaks de Ronnie O'sullivan :)

Sunt fanul no.1 al lui Ronnie pentru cele ce le vei citi mai jos si nu numai. Mai presus de toate ma impresioneaza OMUL.

Peter Ebdon [jucator profesionist de snooker] l-a numit "Mozart al snookerului".

Guinness Book i-a inregistrat break-ul obtinut pe 21 aprilie 1997, la Sheffiled: 147 de puncte in cinci minute si 20 de secunde!

Intr-un masters londonez, cu ochii in lacrimi, micutul chinez Ding a vrut sa paraseasca arena dupa o greseala copilareasca. Ronnie l-a luat de dupa umar si l-a rugat sa revina la masa pentru ultimul joc, amintindu-i de greseala facuta el in urma cu o luna la York.[in meciul cu Hendry, cand scorul era 4-1 pentru scotian [din 17 posibile] , O`Sullivan a gresit o lovitura simpla, de incepator, si cu zambetul pe buze i-a strans mana lui Hendry,parasind sala. A fost primul abandon din istoria snooker-ului.]

Primul break de peste 100 l-a facut la 10 ani si la 11 ani castiga primii bani din snooker, un premiu de 630 de euro.

A deranjat multa lume prin stilul sau direct. Lui Stephen Hendry, multiplu campion mondial la snooker, i-a transmis sa se intoarca la viata lui meschina.["Stiu ce se intampla daca pierd. Vine la mine, imi face o luna in fata si-mi spune "Ne ne ne". Ma uit la el si ii spun "Bravo!" si adaug "Intoarce-te la marunta ta viata!""]

                                                Stephen Hendry

Ce se ascunde in spatele acestui campion e greu de imaginat... Tatal sau, John O'Sullivan, a fost condamnat pe viata pentru o crima comisa intr-un bar in 1992 cand a injunghiat mortal un bodyguard de culoare. Mama lui a petrecut si ea 7 luni in inchisoare pentru evaziune fiscala, iar mai apoi a fost eliberata pe cautiune.

In urma cu 11 ani, Ronnie insusi a primit o pedeapsa de doi ani cu suspendare din circuitul profesionist, fiind acuzat de agresarea unui oficial la Campionatul Mondial.

In 1998, Ronnie a fost depistat pozitiv (consum de marijuana), imediat dupa castigarea Mastersului Irlandei. Mai tarziu, trofeul i-a fost retras.

Sullivan a cochetat si cu budismul si islamul in perioadele sale de ratacire.

“Tatal tau este dreptaci?” l-a intrebat Mike Brearley [fost campion de cricket, acum psihoterapist] pe Ronnie dupa ce acesta i-a marturisit, in timpul unei sedinte de terapie, cateva dintre problemele pe care le are in manuirea tacului de snooker. O’Sullivan a aprobat din cap. “Asta inseamna ca sunt multe sanse sa-si fi folosit dreapta cand si-a injunghiat victima. Poate ca ce s-a intamplat in acea seara la club iti afecteaza mana dreapta in timpul jocului. Stiu oameni care au fost in razboi si au omorat oameni impotriva vointei lor si dupa ani de zile le-au paralizat mainile”. Brearley a spus ca daca Ronnie va putea trece peste acel moment, in care tatal sau a omorat alt barbat, si-ar rezolva problemele de la masa de joc si apoi si restul problemelor sale. 

Reconaste singur ca nu sta prea bine cu psihicul :  “De multe ori sunt la pamant si pur si simplu nu stiu de ce. Intr-o zi gandesc una, in alta zi gandesc total altceva. Parca as avea un juriu in cap. Ar trebui sa fac aia, nu ar trebui sa o fac, ma simt bine, ba nu, ma simt rau, fac bine sau fac rau? Ar trebui sa continui sau ar trebui sa ma duc acasa; am facut de-ajuns sau mi-a ajuns; oamenilor chiar le pasa?; urasc jocul de snooker, iubesc jocul de snooker; au fost vremuri bune, au fost vremuri rele; e timpul sa trec mai departe sau mai am vreo 5 ani de snooker in mine, sau ar trebui sa renunt acum…toate gandurile astea imi vajaie prin cap…” 

Imi place acest personaj pentru ca e real, nu e un erou prefabricat. E un tip direct, un tip cu probleme, chiar mai mari ca ale a mele si totusi merge mai departe...

Surse: http://www.onlinesport.ro/ ; http://www.ronnieosullivan.biz/;  http://www.hotnews.ro/
                                            

Condus in permanenta pana in jocul al 15-lea, Ronnie executa perfect o lovitura de distanta si prima bila rosie este in buzunar. Urmeaza bila neagra si alta bila rosie. Ronnie face spectacol pe dreptunghiul verde. Unghiurile gasite de 'Racheta' sunt extraordinare, pozitionarea la fiecare din bilele ramase fiind aproape perfecta. Dar ce are de gand sa faca Ronnie O'Sullivan?

Cu fiecare bila rosie trimisa in buzunar, urmata de combinatia cu bila neagra, cel mai iubit jucator de snooker din lume se apropie de break-ul maxim. Cei doi comentatori ai postului Eurosport amintesc de o afirmatie a lui Ronnie facuta dupa meciul cu Jamie Cope, cand si-a exprimat dorinta de a realiza break-ul maxim de 147 de puncte. Si Ronnie chiar nu a glumit cand a facut aceasta afirmatie, fiind dezlantuit asupra mesei de joc in frame-ul decisiv al meciului cu Mark Selby, la scorul de 8-8.

Dupa curatarea mesei de bile rosii au urmat la rand bilele colorate, pozitionarea la bila galbena fiind perfecta. Lovitura impecabila. Urmeaza cea verde, cea maro, bila albastra si iesirea ideala pentru bila roz. Publicul din tribune freamata, ritmul celor doi comentatori Eurosport creste, iar eu ma ridic de pe umilul meu fotoliu sa privesc ultimele doua lovituri ale unui meci realmente extraordinar. "Hai Ronnie", se aude in difuzoarele televizorului, dublat de un clasic "Come on Ronnie"!.

In plan secund camerele televiziunii britanice il surprind pe Mark Selby cu o expresie senina a fetei, transfigurat intr-un spectator cu tac in mana, dar un spectator frumos si gentleman, ca de altfel toti cei din sala, privind cu admiratie la frumusetea jocului etalat de O'Sullivan la masa. Ronnie insa are ultimul cuvant si ultimele doua lovituri de executat in drumul sau spre break-ul maxim. Bila roz este plasa in buzunarul stang de mijloc, iar bila alba aluneca usor spre partea superioara a mesei, oferindu-i englezului pozitia ideala pentru atacarea bilei negre, ultima de pe masa, cand tabela indica 140-0!.

In plan secund, de aceasta data se observa un spectator din primul rand cu doua degete in gura, pregatit pentru a fluiera de fericire victoria lui Ronnie. Toate aceste imagini imi provoaca o emotie fabuloasa, o stare placuta de euforie, simt ca sunt fericit si un mare zambet imi inunda fata. Ronnie isi ia avant, executa lovitura si bila neagra este in buzunar. "Daaaaaaaaaa", se aude din nou in difuzoare, sala este in picioare aplaudand, iar Ronnie strange pumnul victorios. Intors spre Mark Selby pentru traditionala strangere de mana il gaseste pe tanarul din Leicester aplaudand si cu un zambet sincer de bucurie pentru oponentul sau, Ronnie O'Sullivan, care tocmai reusise al optulea break maxim oficial din cariera, egaland astfel recordul scotianului Stephen Hendry.

Nimic nu se compara cu acest meci, frame, break si pana la urma sport, care mi-a produs o nemaipomenita stare de fericire. Multumesc Mark Selby pentru jocul si fair-playul tau, multumesc Ronnie O'Sullivan pentru talentul, priceperea, maiestria si carisma ta, multumesc Eurosport pentru transmisia televizata si, nu in ultimul rand, multumesc Onlinesport.ro pentru onoarea de a-mi acorda sansa relatarii despre acesti adevarati cavaleri ai dreptunghiului verde.

Un om fericit inca o data de sport...

Varianta cronicii clasice a meciului Ronnie O'Sullivan-Mark Selby (9-8)

Was ich daran vor allem faszinierend finde ist, dass Ronnie O'Sullivan der prototypische Hypie ist. Jemand, der einen extremen Hyperfokus hinbekommt und dann alle überflügelt. Jemand, der sich mit Drogen, exzessivem Sport oder was auch immer als Selbstmedikation gerade wirkt, zentriert. Um den Observer zu zitieren:

Ronnie O'Sullivan, snooker's most talented but most troubled star, is finally emerging from a period of darkness and despair. (...) He had won the British Grand Prix 48 hours previously with a series of bravura performances, outrageous even. He switched from right to left-handed with a nonchalance that brooked disbelief. He looked slimline and completely focused. No one could live with him. (...)

Und über den jungen Ronnie, dessen Eltern beide Haftstrafen (für ein Sex-Business bzw Mord) absaßen und noch -sitzen:

Left on his own, O'Sullivan went on an orgy of drinking and drug-taking. He then became addicted to food instead and put on three stone. He was treated for depression.

Wir haben also eine dysfunktionale Familie, Drogen- und Essensmißbrauch, einen funktionalen Beidhänder, der zwischen extremem Hyperfokus und Phasen der Niedergeschlagenheit oszilliert, sich mit Alkohol zudröhnt, sogar ein Turnier aberkannt bekam weil er gekifft hatte, oder wie die BBC schrieb:

A father in jail, a mother who has been in jail, drug abuse, arguments, fights and bouts of depression.

Gut, Depression ist offenbar als Diagnose akzeptabel. In der Wikipedia steht, er leide an "bipolar disorder", also sei manisch-depressiv, und wenn man ihn in seinen brillanten Frames spielen sieht, mag es einem so vorkommen. Was ihm aber ganz offensichtlich abgeht, das wird auch aus dem Interview mit dem Observer deutlich, ist das Hoch, das manische Phasen meist mit sich bringen - statt dessen ist er selbst in seinen großartigsten Momenten hochgradig perfektionistisch und selbstkritisch, und er kann jederzeit von einer in die andere Stimmungslage kippen. Das spricht eine andere Sprache. Ich behaupte, ja, der Mann ist sicher depressiv, das ist eine bekannte Komorbidität bei ADHS, aber ich wette, dass die tatsächliche Diagnose ADHS lauten würde, ließe man es zu, oder wäre das opportun. Nur ist es das leider immer noch nicht. Dabei könnte es vielen helfen zu wissen, dass auch ein beliebter Star wie Ronnie mit seinem ADHS tagtäglich kämpft. Und es trotzdem zu was gebracht hat.

Wie dem auch sei: er ist - mit Hyperfokus - einer der besten Snookerspieler der Welt.