Som kjent måtte Quart Festivalen kaste inn håndkleet i år. Konkurransen fra Hove og et hav av mindre foretagender ble rett og slett for sterk. Men det finnes da og så en rekke klanderverdige forhold som spilte inn da sørlandets stolthet havarerte. Quart var i mine øyne blitt symbolet på alt som er feil med dagens festivaler. En lekegrind for annonsører, som ikke var sene med å skape kunstige aktiviteter, stands og annet visuelt støy til sjenanse for besøkende. Jeg burde vite, ettersom jeg har medvirket mer enn hva godt er til utforming av nettopp slike.

Dernest fulgte det lokale næringslivet i Kristiansand, for ikke å glemme utelivet. Hvert eneste år, i begynnelsen av juli, forvandlet byen seg fra en sjarmerende og rolig sørlandsperle til et frådende kommersielt sirkus. Prisene steg til det patetiske, og klubblivet rådet på kveldene. Man klarte endog å karre til seg andeler av artistene til innendørs bruk – nettopp for å øke omsetningen.
Til slutt selve mangelen på festivalfølelse. Teltområdene befant seg en god halvtime fra selve arrangementsområdet, og alle som har vært innom Roskilde vil nok si seg enig i at dette virker kunstig. En anstendig, utendørs festival skal disponere et stort område, og bruken av urbane settinger og kollektiv kommunikasjon burde være bannlyst.

Indre jubel ble derfor resultatet, fremfor sorg over Quarts misere. Jeg savner rett og slett ikke konseptet. VG reiste spørsmålet omkring  gjenbruk av artister og skadelidende mangfold på Øya, og jeg stiller meg helhjertet bak kritikken. I Quarts tilfelle, som var en større festival i alle henseender, var det nettopp bookingen som var den prominente årsaken til at ikke flere ønsket å løse billett. Til en festival av dette kaliberet forventer man da også store, internasjonale trekkplastere i tillegg til kremen av norske artister. Dette evnet man ikke med de økonomiske midlene som forelå, spesielt etter å sløst vekk midler på nisjeband med manglende oppslutning.

Og det er nettopp bookingen som gjør norske festivaler mindre attraktive, helhetlig sett. I fin kombinasjon med priser. En festival som Roskilde, Wacken eller Hultsfred er i dag marginalt dyrere enn Perferifestivalen på Glesvær, uten at artistene står i stil. Det samme gjelder min mest lokale utendørs festival (av noenlunde størrelse), Lost Weekend på Askøy. Nå er kanskje ikke min musikksmak så altfor mainstream orientert, men det sier sitt når lokalbandet The Battallion, med kun en fullengder i bagasjen, er det mest apellerende. Festivalen skal ha honnør for Sahg, Communic, Benea Reach, Raga Rockers og Bourbon Flame. Men en pris på rundt de tusen burde forsvare en større headliner enn The Waterboys som eneste utenlandske artist.

Misforstå meg ikke, initiativene er prisverdige, og sørger for å musikken ut til massene – uansett hvor i landet de måtte befinne seg. Men når Turboneger headliner 80% av dem, til nokså stivbeinte priser, taper festivalene terreng overfor enkeltarrangementer. Konserter med store band har eksplodert, og når folk gladelig punger ut en tusenlapp for Metallica og Stones i Bergen, gjør det sitt til at Periferifestivalen med Madrugada på toppen av plakaten, til samme pris, blekner en smule.

Da er det bedre fatt med nisjefestivalene, innenfor jazz, blues, gospel og metal. Både utendør og innendørs. Hvor man opplever en større nærkontakt med artistene, og bookingen er påfallende bra. Og fullstendig vaksinert mot døgnfluer av Mathias Tellez kaliber, blant rekken av store, kredible navn. Dessuten arrangeres gjerne festivalene av ekte ildsjeler, som både lever og ånder for musikken.

Edit 160808: Relatert artikkel i Bergens Tidende

Jürgen Goldschmitt og Guido Randzio fra Bitzcore og Turbojugend St. Pauli.

HULTSFRED 2002: - Har ni saknat meg? Var ni rädda att jag skulle dö Jag dör aldri!

Se ikke bort fra at språkmektige Hans Erik Dyvik Husby - alias Hank von Helvete - drar samme linje på klingende sørlandsk når Turboneger erobrer Quartfestivalen i morgen kveld.

Men det var noe uvirkelig over vokalisten da han entret Hultsfredfestivalens scene ikledd ansiktssminke, flosshatt og kappe lørdag 15. juni. Bandet som ikke skulle gjenforenes før de var feite og 40 var plutselig hertuger av Hultsfred.

Var dette samme band som knakk sammen for fire år siden da Husby ble innlag på mentalsykehus i Milano?

Desember 1998: Turboneger lukter det store gjennombruddet etter den strålende mottagelsen av bandets fjerde album Apocalypse Dudes. Men istedenfor en triumferende konsert sitter bandet nedbrutt i en leilighet i St. Pauli, Hamburg - mens Husby sitter alene på flyet hjem til Norge.

Heroinmisbruket hans hadde gått for langt, og han kollapset både fysisk og mentalt i Milano. "Dette er slutten", innså bandkameratene.

Men slutten signaliserte også begynnelsen på Turbonegers liv etter døden. For bandets ry bare fortsatte å vokse, og det var ikke tilfeldig. For Turboneger var samlet i leiligheten til punk- og fotballentusiasten Jürgen Goldschmitt, som du skal få høre mer om litt senere...

Punk og fotball
– Asså, hur mycket penger har man?

En bedugget svensk Turboneger-fan blar gladelig opp 400 kroner for t-skjorte og seilerhatt med bandlogoen til sine helter. Mens han fomler med pengene ramler andre nødvendigheter ned på bakken:

– Kondomer, tannbørste, penger og håndkle. En ekte turbojugend på festival trenger ikke mer.

Turbojugend? Fanklubben til Turboneger startet som en spøk, men etter at bandet ble oppløst, har fanklubben utviklet seg til et stort apparat og en effektiv pr-maskin. På Hultsfred kom folk fra Turbonegers bookingbyrå Motor i denimjakker med Turbojugend Möllevången på ryggen. Mens den kvinnelige redaktøren i svenske Cosmopolitan spankulerte rundt med Turbojugend Oslo over hele ryggen.

Mannen som skal ha mye av æren for Turbonegers liv etter døden heter Jürgen Goldschmitt. Han driver plateselskapet Bitzcore og nettsiden Turbojugend.com.

– På alle Turboneger-platene sto en adresse til Turbojugend i Oslo. Jeg skrev dit én gang uten å få svar. Så skrev jeg enda en gang og la med penger, men fortsatt uten svar. Da sa jeg til meg selv: "De har fått sin sjanse - nå starter jeg Turbojugend St. Pauli som den virkelige fanklubben", mimrer Goldschmitt - også kjent som El Presidente.

Som sagt så gjort. Han fikk sydd 20 denimjakker til sine venner og opprettet en nettside. I dag har Turbojugend over 50 avdelinger verden rundt, blant annet i Argentina og Uruguay, og antallet stiger jevnt og trutt. Og det var altså i Goldschmitts leilighet at restene av Turboneger bestemte seg for å legge ned bandet.

– De innså at det var slutten, men samtidig foreslo jeg at vi kunne jobbe for dem videre.

Goldschmitt opplevde Turboneger for første gang da bandet gjorde en konsert i de knøttsmå lokalene til fotballklubben St. Pauli i 1997 - og ble solgt fra første stund.

– En av mine tre beste konserter gjennom tidene, jubler han.

Og da Turbos plateselskap Boomba kollapset tidlig i 1999 var det Goldschmitt som fikk kjøpe rettighetene til Turbonegers backkatalog. Hele diskografien ble igjen tilgjengelig, og fulgt opp med konsertplate, video og hyllestplate.

For streite
Selv om en i dag kan tro at Turboneger alltid har vært et populært kultband i Europa, var de bare et av mange punkband som slet rundt på slitne og skitne mellomeuropeiske klubber på 90-tallet. For å skille seg ut skiftet de stil til homoseksuelle denimentusiaster - noe som ikke hjalp så voldsomt.

– Turboneger var rett og slett for streite til å skille seg ut.

– Ingen var interessert i gærne nordmenn i afroparykker, og denimperioden slo heller ikke an. De var et bra band, men ikke ekstraordinært. Selv om bandet gjorde det meste feil, hadde de en visjon om at dette handlet om langt mer enn musikk. Alice Cooper-stilen de så skiftet til, var langt bedre – i alle fall for Hank – og ble endelig en suksess.

Med Alice Cooper-maling i ansiktet, Levi’s-sponset denim og oppsiktsvekkende rumperaketter lå alt til rette for suksess – spesielt når bandet leverte dynamittalbumet Apocalypse Dudes. Men da punkterte ballongen, og Turboneger fikk aldri flyte på suksessen.

Likevel hadde ryktet begynt å spre seg, det fant Goldschmitt ut da han begynte å sette sammen hyllestplaten Alpha Motherfuckers – der band som Queens of the Stone Age og Therapy? bidro.

– Hele 100 band ville være med. Jeg jobbet to og et halvt år med prosjektet og fikk grå hår av det, så det er neppe noe jeg vil gjenta – spesielt ikke så lenge Turboneger er samlet igjen.

Skamløse tyver
At Turbonegers ry vokser - det merker man backstage på Hultsfred.

– Turboneger? Selvsagt kjenner jeg til dem. Apocalypse Dudes er et fabelaktig album, sier den kanadiske rockeren Danko Jones.

– Fuck yeah! Turboneger is awesome, jubler Brian Standeford i Seattle-gruppa The Catheters.

Turboneger er blitt beæret med kommentarartikler i tunge europeiske aviser som El Pais, men fansen har ikke behov for å intellektualisere.

– Vanskelig å si. Det låter fett, svarer svenske Patrik Wallert da vi spør ham hvorfor han digger Turboneger.

Og lignende svar får en fra de fleste andre Turbo-fans. Dersom rock’n’roll er et barskap er Turboneger en Long Island Ice Tea. Det er egentlig altfor mange sterke ingredienser, men det smaker søtt og glir lett ned allikevel.

– Jeg var en punkrocker i tenårene og trodde jeg var blitt for gammel for musikken for flere år siden. Men da jeg til slutt ble overtalt til å bli med på konsert ble jeg helt blåst vekk. Jeg plaget omgivelsene mine seks uker i etterkant med å fortelle hvor bra jeg synes det var, forklarer Guido Randzio – nå medlem i Turbojugend St. Pauli.

Ideologen
Thomas "Happy Tom" Seltzer er ideologen i Turboneger, og han har full kontroll over t-skjortesalg, plateutgivelser, suvenirer og mediestrategi for andre utgave av bandet.

– Har du spurt Thomas om lov til å snakke med oss? Jeg vet ikke om du kan sitere oss uten at han godkjenner det først, sier Leon Eriksson.

Den oslobaserte svensken solgte t-skjorter og seilerhatter under Hultsfredfestivalen, og han er også på Quart. Seltzer designer skjortene, blant annet nykommeren "Turbaneger" med Osama bin Laden-ansikt over brystet.

– Dette er blitt et fenomen, sier Eriksson.

– En folkefest dette her, sier makker Christian Finnskog når skjortene flyr unna turbomobilen i rekordfart.

Og etter flere år med slitne turnébiler og surrete plateselskap er det ikke rart Seltzer & co. vil høste fruktene av slitet. Men selv garvede turbonegre ble overveldet av responsen fra 15.000 mennesker på Hultsfred.

”Det gikk over all forventning, neste uvirkelig hele greia!” skriver Seltzer i en e-post mandagen etter konserten.

Vurderer nytt Turbo-album
Turboneger var rett og slett overveldet over responsen etter comebackkonserten på Hultsfred. Til høsten avgjør bandet om det skal følge opp med et nytt studioalbum.

- Vi har skjønt at responsen og interessen er ganske så mye større enn vi hadde trodd. Vi hadde forventet en hyggelig "gig", men at det skulle ende som en dødsarena hadde vi ingen anelse om, forteller bassist Thomas Seltzer, alias Happy Tom.

Bandets motto for comebacket er klassisk selvironi: "Sigarettrøyking. Metadon. Banning. Deathpunk. Allsang. Kontanter. Tilløp til sterke meninger".

- Vi har alltid vært evige "underdogs" som har gjort absolutt alt feil: Image, bandnavn, promotering og så videre. Men selv om vi gjorde alt feil da vi holdt på, har det siden endt opp som suksess på mystisk vis.

Ryktene forteller at Turboneger allerede har skrevet kontrakt med det svenske punkselskapet Burning Heart Records - noe selskapet avkrefter.

– Vi skulle gjerne skrevet kontrakt med Turboneger, men nå vet vi ikke engang om bandet skal spille inn noe nytt, sier presseansvarlig Mudda Johansson.

Thomas Seltzer utdyper situasjonen:

– Vi er definitivt mye større nå enn da vi holdt på, og etter øvingene har vi innsett at vi er bedre enn noen gang. Etter sommeren vil gjøre opp status for å finne ut om vi vil spille inn en ny plate. Vi har fått flere gode tilbud fra forskjellige plateselskap, så det er ikke noe problem.

Men i sommer er det nostalgien som regjerer.

– Vi kommer til å kjøre rene husker du-sett, og da snakker jeg ikke om bandet Hüsker Dü. Det var også derfor vi ikke har ønsket å snakke med pressen i sommer – vi har rett og slett ikke noe nytt å melde.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen, 2002.

KRISTIANSAND: Mens Turboneger skrev norsk rockehistorie natt til i går, jublet bandets gamle vokalist fornøyd som en av 10.000 tilskuere.

– Er det ikke deilig med rock, dere? spør Turboneger-vokalist Hank von Helvete.

Om rocken noen gang har vært død gjenoppsto den i Bendiksbukta natt til i går. Allsangen startet allerede over to timer før Turboneger gikk på scenen, og aldri tidligere har vel et norsk band solgt så mange t-skjorter, hatter og denimjakker med bandlogo på.

Kokte nesten over
– Jeg tisset på meg da bandet kom på scenen.

– Beste konserten i mitt liv.

Doug Tignor og Joyce Sakai har stiftet fanklubben Turbojugend i Lubbock, Texas og tok turen helt til Kristiansand for å være med på Turbonegers gjenoppstandelse.

Og de var ikke alene. Av norske artister er det bare a-ha, Sissel Kyrkjebø og Morten Abel som har spilt for flere mennesker, men da kokte det ikke over ivrig hopping og "bodysurfing" i mengden.

Og midtveis i konserten var det så hett at vaktene foran scenen nesten mistet kontrollen. Konserten sto faktisk i fare for å måtte avbrytes. Men Turboneger kom i mål, og mot slutten messer Hank von Helvete at det er på tide at publikum velge sider: For eller imot rocken. Mørke eller lys. Akkurat da virket det som Turboneger er kommet tilbake for å bli.

På nullpunktet
– Turboneger ga seg på toppen, og nå har endelig resten av verden skjønt det. De var grunge før grunge og glampunk før glampunk. Og jeg skal fortelle deg en ting: Turboneger vil bli det mest enorme bandet i hele verden fordi at de aldri har lagt seg ned for noen.

– Bortsett fra denimsponsor Levi’s?

Harald Fossberg ler sin råeste latter.

– Enterprise is the new loud!

Harald Fossberg arbeider som journalist i Aftenposten, men lørdag var han bare en av 10.000 Turbo-fans. Men der brorparten av Quart-publikummet neppe hadde hørt om Turboneger da de la opp, har Fossberg et helt spesielt forhold til gruppa. Tidlig på 90-tallet var han bandets vokalist.

– Du skulle ikke ønske det var deg som sang der oppe nå?

– På ingen måte. Turneen min med Turboneger er det forferdeligste jeg har vært med på. Da var bandet på nullpunktet. Vi var hatet av veggispunkerne og bodde på det slitneste og råtneste horehotellet i St. Pauli i Hamburg, grøsser han.

Nachspiel
Etter konserten: Turboneger har invitert til halvveis hemmelig nachspiel på studenthuset Vaskeriet der Mötley Crue, Metallica, Run-DMC og Queens of the Stone Age ljomer ut over lokalet før bandene Division Of Laura Lee og The Team Spirit gjør to minikonserter.

Turboneger er også på plass, men ser uforskammet hverdagslige ut utenfor scenen. Kanskje derfor vaktene beslaglegger Dagsavisens kamera med en gang vi er innenfor?

– Dere kan ikke ta bilde av oss uten denim, vet du, sier gitarist Rune "Rebellion" Grønn.

Men han tar seg tid til en kjapp kommentar om konserten.

– Etter alle skriveriene fikk vi ekstrem prestasjonsangst, men dette var fantastisk.

Og der står også Harald Fossberg. Var han fornøyd med comebacket?

– Jeg er redd jeg må bruke en skikkelig kritiker-klisjé: De leverte varene. De gjorde det de skulle og de gjorde det strålende.

– Men Princess Superstar (kvinnelig New York-rapper) var nesten like bra. Det var varelevering av høy klasse i går.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 8. juli 2002.

Dette intervjuet ble gjort i forbindelse med Sigur Rós-konserten på Quart i 2001.

Etter en konsert i San Francisco fikk islendingene et brev fra Metallica-trommis Lars Ulrich, som skrev: «Takk, takk, takk! Vi sliter i studio med et nytt album, og jeg går etter konserten deres tilbake til arbeidet med inspirasjonen på topp». Bassist Georg Holm er kledelig beskjeden etter den uventede rosen:

– Jeg hørte mye på Metallica da jeg var ung, plater som ... And Justice For All og de eldre tingene, så dette var morsomt. Men vi tar ikke på oss ansvaret for hva Metallica finner på nå, smiler han.

Kirkerock
Sigur Rós tok musikkverdenen med storm med Ágætis byrjun i fjor, deres tredje album medregnet debuten Von og remiksplata Von brigði. I går gjorde kvartetten inntrykk på Idrettsplassen under Quartfestivalen, men gruppas snikende vakre og mystiske musikk hadde vel passet best i en kirke? På europaturneen har gruppa blant annet spilt kirkekonsert i Frankfurt, og i turnédagboka på hjemmesidene er det flere hyllester til kirkers skjønnhet.

– Vi liker godt å spille i både kirker og på festivaler, det viktige er at stedet har en egen atmosfære. Vi misliker typiske rockeklubber, som verken har atmosfære eller sjel, men bare stinker av gårsdagens spy.

Vi undres over om Sigur Rós lar seg inspirere av kirkemusikk og klassisk musikk – for det er utvilsomt noe storslått, mystisk og nesten religiøst over kvartetten. Estlenderen Arvo Pärt for eksempel?

– Jeg hører litt på Pärt, men de andre gutta hører desto mer på ham og annen klassisk. Jeg vet ikke om klassisk er en direkte innflytelse, for våre inspirasjonskilder er ganske underbevisste. Men musikken er definitivt ikke religiøs, det er bare rolig og stille musikk du kan sitte ned og lytte til.

Eget språk
Sigur Rós' kombinasjon av vare og stille partier, med mer støyende rock har fått flere til å trekke paralleller til band som engelske Radiohead og canadiske Godspeed You Black Emperor! Alle tre har det felles at de evner å sprøyte sjel, varme og budskap inn i rocken, samtidig som musikken har noe udefinert og mystisk over seg.

– Vi har turnert med både Godspeed og Radiohead, band vi liker godt og ser opp til. Jeg føler ikke at vi kan sammenlignes direkte musikalsk, men vi har helt klart noe av den samme atmosfæren og holdningen i musikken vår. Holm sier at tekstene er av liten betydning, og ser på Jon Thor Birgissons spesielle stemme som gruppas femte instrument. Og suksessen med sanger på det hjemmesnekrede språket «hopelandish» og islandsk, bør være en vekker for norske artister som tror det er umulig å lykkes utenlands på andre språk enn engelsk.

– Vi har spilt over hele Vest-Europa, og alle steder sang publikum med, selv om de overhodet ikke skjønner hva vi synger om. De skapte isteden sin egen mening og sine egne historier.

Natur og boms
– Mange sier også at musikken vår minner dem om vulkaner, geysirer og annen islandsk natur. Men igjen; vi lager på ingen måte ferdige bilder for lytterne, det er opp til dem å konstruere sine egne bilder og historier.

– Målet vårt er å komme oss inn i folks hjerner med musikken vår.

Sigur Rós går i studio i august, med planer om nytt album neste sommer. Allerede nå tror Holm den blir mer eksperimenterende og minimalistisk, mindre naiv og mer oppriktig. I tillegg skal gruppa lage musikk til to islandske dokumentarfilmer.

– En handler om islandsk natur, den andre handler om boms i Reykjavik. Du kan vel si at det er våre viktigste inspirasjonskilder; natur og boms, ler Holm.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 4. juli 2001.

El Ayuntamiento de Quart de Poblet, a través de la Concejalía de Juventud, que dirige Juan Medina, ha ampliado el actual convenio con el Consell de la Joventut (CJQP) con el objetivo de impulsar el Pla Jove del municipio. De esta forma, la entidad pasará a percibir 33.000 euros para el desarrollo de sus actividades, el doble de la cantidad que recibía con el anterior convenio.

El acuerdo se cerró hace unos días en el transcurso de una de las comisiones de seguimiento de las políticas de juventud municipales y de coordinación de actividades, que celebran regularmente la concejalía y el CJQP.

Con este nuevo compromiso, el Consejo podrá realizar acciones como la realización de talleres informativos en los institutos, la recogida y difusión de los datos de una encuesta dirigida a la juventud, y el diseño y ejecución de un fórum joven para recoger las necesidades que tiene este importante sector de la población, entre otras.

El CJQP es un órgano independiente, integrado por asociaciones juveniles y encargado de promover el asociacionismo juvenil y la participación, además de representar a los y a las jóvenes ante la administración en todo aquello que les concierne.

Tanto Juan Medina como Salvador Martínez, presidente del Consejo, consideran que es fundamental la participación de este ente en el proceso inicial de impulso del Plan Joven. El edil subraya, en este sentido, que desde el Ayuntamiento se persigue que las necesidades, inquietudes e ideas de los y las jóvenes del municio encuentren respuesta en ese plan, de ahí que se haya querido reforzar la presencia del CJQP, como órgano de representación juvenil.

Por su parte, Salvador Martínez incide en que en Quart de Poblet "se abrirán procesos de debate y reflexión con cierta regularidad que fructificarán cada 4 años en un compromiso por parte de la Administración". También permitirá que desde la alcaldía se lideren de forma coordinada las líneas políticas del resto de áreas del Ayuntamiento, para tener en cuenta a la juventud de forma transversal en todo lo que se haga en el municipio.

Desde el CJQP se trabajará en la fase inicial del Pla Jove con el compendio de información sobre las necesidades de los y las jóvenes, por un lado, y con acciones de sensibilización e información sobre el plan, por otro.

Podreís disfrutar de "Los Secretos" de los jóvenes "Pignoise" y de los maduritos "Ana Belén y Victor Manuel" de los concierto que organiza el Ayuntamiento como viene celebrándose tradicionalmente en la Calle Conde Rodezno.

El pasado año tuvo un gran éxito la terraza de la Piscina de Verano, como lugar de encuentro y para disfrutar de la cultura musical de Quart y otros grupos, a través de pequeños conciertos en directo a la fresca del césped. Este año y después de comprobar la buena acogida de los vecinos y vecinas de Quart de Poblet , a consolidado "Quart en Viu" ampliando más conciertos y de calidad, contando también con algún que otro monologo. A destacar la "Banda de Sabina" y el actor "Xavi Castillo". Descárgate el pdf de la programación.

La Asociación Pro-Rock de Quart inicia y dá el pistoletazo de comienzo de las fiestas con su tradicional concierto del primer viernes de fiestas el 5 de septiembre, con los conciertos de Jaime Urrutia, Hired Killers y Arzúa en marcado en el Anakoreta Rock. Siguiendo con los conciertos del Anakoreta los días 12 y 13 de septiembre. Y a destacar a demás de la cantidad de grupos que van a tocar, unos 15 en total, es el primer Mercado Rockero, con artesanía, discografías en CD y vinilo, con complementos y ropa, lo encontraras durante toda la tarde del 13 de septiembre en la calle Xiquet de Quart. Seguro que es todo un éxito.

I love Mrs. Wages.  Don't tell my wife.

Actually, I think my wife loves Mrs. Wages too.

I have harvested over 18 pounds of tomatoes so far this year from the back yard.  I have also learned to do canning in glass jars!  I'm very excited about having this skill now.  It's very comforting to know that I have not only saved the food I've grown from rotting unused in the kitchen, but that I'm not counting on the freezer to keep running either. These have all been labeled as experiments to see if our family likes the recipe.

I have canned:

• 7 1/2 pints of salsa (some in half-pint jars)
• 5 pints of spaghetti sauce
• 5 half-pints of chili sauce
• 2 1/2 pints of bread & butter sweet pickles

By far my favorite thing has been the sweet pickles.  I experimented with cucumber slices ranging in size from 3 inch shorties to a big 8 inch cucumber with semi-developed seeds.  They all taste awesome, but I do like the smaller ones a bit better.

My wife's favorite, and a close second for me, has been the salsa.  It is truly awesome salsa and I can't believe I made it myself!  Then again, I'm pretty sure I'm not really allowed to take much credit because I used the Mrs. Wages spice pack.

Using the tomato based spice packets does add a significant cost to the tomato-based products.  $2.25 per packet makes 5 quarts.  I would spend less than half of that on spices if I used my own recipe.

The pickling packets make far more product...10 to 12 pints I think it said, so I'll definitely continue to use those.

Oh!  I canned up experimental jars of bread & butter Jalapeños and Banana Peppers.  The sweet brine flavor was tasty, right at first, with the jalapenos, but then...FIRE!  By *FAR* the hottest jalapenos I had ever tasted.  I'm not going to have another one.  They are HORRIBLE by themselves they are so hot.

By the way...aren't the quarter-pint jelly jars just FUN?  Too bad they cost the same as halves and full pints.

Explorando la participación juvenil por toda Europa. Intercambio multilateral Borgomanero, Italia del 6 al 13 de Julio 2008.

El pasado domingo 6 de julio un grupo de 7 jóvenes de la Casa de Juventud Barranquet de Quart de Poblet, tomó rumbo a Borgomanero (Italia). Allí convivieron con 7 países más durante una semana, y formuláron un definición conjunta de participación.

El tema del intercambio es la participación como elemento clave para la definición de ciudadanía joven. Así, a partir del encuentro de Borgomanero, los y las jóvenes participantes de Quart de Poblet dieron sus visiones sobre la participación juvenil y de sus experiencias. Todo esto lo llevarán a cabo durante una semana realizando actividades, juegos, dinámicas, talleres, debates y sobre todo conviviendo con los 8 países participantes (Italia, Hungría, Reino Unido, Estonia, Finlandia, Portugal, Holanda y Quart de Poblet (España)).

Durante los meses de mayo y junio estubieron preparando el intercambio, en Europa Jove, un nuevo servicio de asesoría de movilidad europea del Ayuntamiento de Quart de Poblet, que se presta desde QUART JOVE. Este servicio Europa Jove,  que lo gestiona la asociación OPEN DOORS en colaboración con el Ayuntamiento, esta funcionando muy bien, en tan solo 3 meses de su creación han tenido una totalidad de 92 usuarios y usuarias.  Además se han creado dos intercambios internacionales con grupos de jóvenes de Quart de Poblet.

Son muchas actividades las que quieren realizar y han organizado el recinto de Otakuart en cuatro grandes zonas: Escenario, donde se celebran actividades que requieran micrófono o que cuenten con público; Pistas, destinadas a actividades deportivas o que requieran grandes espacios; Mesas, ubicadas cerca de la zona de stands comerciales, y dedicadas a juegos de tablero, cartas y rol; y Videogames, una gran sala para satisfacer las necesidades de los jugones más empedernidos. Cada una de estas zonas presenta su propio horario de actividades que se desarrollan de manera paralela.

Visitar la web de otakuart08 que tenéis toda la información y la última hora, http://studio-kat.net/otakuart08/ (por cierto esta estupenda web esta realizada por una tal Pedro Medina... y no es familia mía. Enhorabuena por la web)

Además cuentan con el apoyo de la asociación Celox Studios que han creado una iniciativa super interesante una televisión por Internet CSTV (visítala están en pruebas), y van a grabar y emitir el OTAKUART08. Estos jóvenes se lanzan a la red con todos los medios que les ofrece la Red y las tecnologías WEB 2.0. Una pequeña muestra este video grabado en la presentación que realizaron en la FNAC el pasado 1 de julio.

Como ya saben estos chicos, la Concejalía de Juventud de Quart de Poblet, les apoya y les seguirá apoyando, porque estas iniciativas que son creadas por jóvenes y para los jóvenes, lo merecen todo. A través de estos eventos y con sus esfuerzos nos demuestran mucha creatividad, una gran iniciativa, desde la ilusión y la participación colaborativa.

Este sabado me pasaré un rato a ver a esta peña y pasármelo en grande, nos vemos...

Siguiendo la línea de trabajo establecida por las asociaciones en las últimas Jornadas de Asociacionismo, donde se acordó organizar y celebrar en 2008, la 1ª Semana y Encuentro de Asociaciones de Quart de Poblet se os informa que:

El próximo jueves, 3 de julio, a las 20h. en las instalaciones de Quart Jove (C/ La Torreta nº 1), se va a celebrar el acto de presentación en exclusiva para las asociaciones del municipio, del proyecto "1ª Semana de las Asociaciones y gran Encuentro de Asociaciones de Quart de Poblet" que se celebrará entre el 22 y 28 de septiembre de 2008.

Este proyecto, elaborado por el Grupo de Trabajo de Asociacionismo y promovido por el Ayuntamiento, es el resultado del trabajo desarrollado a raíz de vuestras conclusiones de las Jornadas celebradas en enero.

En este acto se explicará detalladamente el proyecto, se entregará la información necesaria para la inscripción y participación de las asociaciones que lo deseen y se determinarán los diferentes aspectos de organización (stands de las asociaciones, organización de actividades, financiación, etc.) y preparativos del evento.

Por ello y dada la importancia de esta presentación, se convoca al/la Presidente/a o en su defecto, a un/a responsable o representante de la asociación, para que acuda a este acto en representación de la misma.

Aquellas asociaciones que tengáis interés en participar y ser protagonistas de esta 1ª Semana y Gran Encuentro de Asociaciones de Quart, no faltéis a la cita.

Os esperamos.

Si deseas más información: ciutada@quartdepoblet.org   96 154 75 97

....Organización, planificación, organización de la planificación, primero planificar y después organizar, organizarse para planificar....tras las Jornadas de Asociacionismo de Quart, celebradas en enero de 2008, el Grupo de Trabajo se ha centrado en la elaboración y diseño de

El Grupo de Trabajo de Asociacionismo de Quart de Poblet lo conforman diferentes asociaciones del municipio y tiene por objetivo apoyar y participar en los procesos de dinamización del tejido asociativo del municipio.

Este grupo está enmarcado dentro del Consejo Municipal de Participación Ciudadana de Quart y su función principal es la de representar al tejido asociativo para participar activamente en las políticas municipales referidas a participación ciudadana y asociaciones.

Jeg har ikke vært på en eneste Quartfestival, det er ikke min type musikk, og jeg er ikke noe festival menneske. Men jeg kan ett og annet om markedsføring, og hvor viktig det er å tilpasse produktet til kundegruppen. Det greide ikke fjorårets festivalledelse å gjøre, og derfor er Quart nå død! Det eneste som kunne reddet årets festival måtte være store navn som U2, Metallica, eller Red Hot Chili Peppers eller noen i den ligaen. Noen som var store nok til at folk kom tilreisende bare på grunn av den konserten. Selv om årets program var på høyde med Toffens bookinger (tidl. på Quart, nå Hove), så er Quarts rykte så ødelagt pga fjoråret, at ingen (bortsett fra de 2000 som hadde kjøpt billett) tok sjansen på å gå på årets festival.

Det er nemlig også et viktig aspekt ledelsen overså i fjor: festivalgjengere flest går i flokk! Jeg tør påstå at festivaldeltakere på Quart, Hove, Øya, Roskilde o.l. ikke bare kommer på grunn av musikken. Men at hele festival-opplevelsen trekker. Musikken utgjør fra halvparten og oppover i motivasjon, men like viktig er det at festivalen har det rette imaget. Fjorårets festivalledelse tok ikke hensyn til merkevaren Quart. Det produktet de solgte til sine kunder var ikke i tråd med kundenes forventning, og ødela derfor imaget. Musikken var for dårlig, mange hadde kjøpt billett på forhånd, før bookingen var avklart, og ble nok slett ikke beroliget av å høre Skauges dårlige booking. Red Hot Chili Peppers, ble for dyr for ham, men The Who, et spøkelsesband den gjennomsnittlige festivalgjengers' foreldre eller besteforeldre i sin tid dyrket, de var visst så store at de var verdt like mye som Red Hot Chili Peppers. Det er mulig Skauge synes det var stort å få The Who til Quart'en, men det var ikke en booking som tilsvarte målgruppens forventninger. Det er ikke god reklame for en rockefestival med et noe brokete rykte, at byens ordfører, snille og søndagsskole-aktige Jan Oddvar Skisland, var godt fornøyd med bookingen av The Who!

Hvis årets festival hadde vært arrangert i fjor, da kan det godt hende at Quart hadde levd videre noen år til. Men det er jo en kjent sak at to såpass like festivaler som Quart var og Hove er (grunnet samme gründer) ikke ville overleve side om side. Det kan være bra for Kristiansand med en ny festival, men denne må tilpasses målgruppen, og bør skille seg fra sine hovedkonkurrenter i større grad enn det som så ut til å være planen for i år. Kanskje en kortere festival, med større band, er noe å satse på? Noe som gjør at folk legger turen innom Kristiansand også, i tillegg til Hove. For å få folk til å komme til Kristiansand i stedet for Hove, det synes umulig. Da må det i såfall mer midler til, og en bookingssjef og en festivalledelse som kan å lede en festival, og som forstår at markedsføring er mer enn å slippe bookede navn i tide og utide... 

Så kryds fingre, fødder og hvad der ellers kan krydses! Jeg håber inderligt at Roskilde stadigvæk har lidt penge i posen, som de kan bruge til at lokke de ovenstående navne med :)

Vårt fagre fedreland har et fantastisk antall musikkfestivaler i sommerhalvåret. For en stakkars liten pike, kan det være vanskelig å velge. Jeg hadde akkurat slått fra meg Quart, når jeg fikk beskjeden om at festivalen i den herlige sørlandsbyen har gått konkurs. Veldig trist. Etter min mening hadde Quart i år den beste lineup´en. Jeg nevner i fleng; Jason Mraz, Kate Nash, Kaizers Orchestra, Datarock, Håkan Hellström...

Jeg har også hatt tanker rundt både Vinjerock og Raumarock, og utenfor landets grenser er jo selvfølgelig Roskilde et alternativ. I år igjen så falt valget allikevel på Øyafestivalen. Jeg skal vel innrømme at den ble valgt litt pga tradisjon og follow-the-flow-tendenser.. Litt kjedelig valggrunnlag kanskje, men det er en flott festival. Jeg kjøpte billetter dagen etter jeg fikk vite at Kaizers var booket. Så det var kanskje litt derfor også.

Jeg skulle gjerne reist på alle festivalene om jeg hadde hatt tid og penger. Men det har jeg ikke. Jeg har allikevel ikke slått fra meg en dagstur til Vinjerock, for å nyte god musikk i Jotunheimen. Om du stiller med smil og musikkglede, vil jeg ha deg som reisefølge. 

Jeg har også lyst til å dra på Trænafestivalen. Det er en enkel grunn til det. Han heter Damien Rice og jeg er stoka på han.... Sånn ære bare. Take me to Helgelandskysten, midnattssol og festivalkos!

Dagbladet drar til med en bildeserie om Quarten, som trolig skal summere opp opplevelsene gjennom mange år.

Det er trist å se at 17 år med jobbing for de ansvarlige for festivalen og hundretusenvis av besøkende resulterer i 16 bilder, der to av disse er det berømmelige "hekking ved vann" og kvasi-porno-økologene Fuck For Forest sin "opptreden" under Cumshots konsert i 2004.

Det var jammen ikke mye til ettermele.

Spring is in the air.

This is the time of year that every takes off their bulky winter clothes and starts planting seeds for the fall crop; of course, most of us no longer live a rural lifestyle, so the only crop we’re planting is children, an overwhelming amount of which are born in the fall, the result of spring amorousness.

Don’t ask me what it is about warm weather that makes people want to get down, because I don’t understand it. Just like making ice cream, growing mold, and encouraging your attractive friends to get naked in front of the hidden cameras you posted around your house, there’s a limited temperature range in which certain activities will occur.

Perhaps people are more inclined to have sex in the heat because everyone is wearing less clothing, but, while I spend most of the summer similarly scantily clad, there’s nothing attractive about a man or woman spreading their ass cheeks apart while standing in front of a fan, so they can blow dry their genitals.

Of course, as any geologist worth their quartz will tell you, heat is nothing without pressure.

I don’t put much stock in those desert dwelling folks, who live in peaceful areas, because they live in a land locked, dry heat, and they don’t know the soul-crushing degradation that is peninsular humidity.

New Jersey, where I grew up, is a humid place; Florida is ten times worse. I hear that Texas, Louisiana, and Mississippi are damn near unbearable.

Korea is the most humid place in which I’ve lived. If you’ve ever been out to the Korean peninsula, then you can understand how someone like Kim Jeong-il came to power, because, when it’s this hot, people will listen to anyone who says they can make things better.

That’s why I wish I was back in America right now.

The rising cost of fossil fuels will continually make it harder for people to run their air conditioners as much as they once did. Places like Texas, Louisiana, and Florida will become ten times worse than they are now.

Ordinarily, this wouldn’t be a problem, since there were people living in Texas, Louisiana, and Florida long before there were air conditioners, but that was before life became ‘extreme.’

Today is not like back in the old days when we humans were content to sit around listening to the King Biscuit Flower Hour and talking about how much of a stone groove it would be to actualize ourselves; we’re on the other side of the go-go 90s and the conservative revolution. We’re drinking more Mountain Dew so we can stay awake while clinging to our guns and religion, the magic talismans that protect us from those ivory tower, egg-head elitists. We’ve even got air conditioning in our car seats so we can experience the luxury of leather without the ass chafing. We’re poised, set, and ready to explode.

We just need a little bit of heat.

Combing all this heat and pressure with average rising temperatures, caused by human-related global warming, and you’ve got a powder keg just waiting to explode.

It’s foolish to expect the American hegemony to continue chugging on forever; the Earth is like Lord Stanley’s Cup, and when a country becomes the new world power, everybody gets in line to take their turn pissing in it, drinking their piss from it, or pouring their piss onto their drunken teammates; however, we eventually have to pass that cup along.

The only question now is whether we want to go out with a bang or a whimper. Do we take a giant shit in the cup? Or should we bleach it out, polish it up real nice, and try to pretend like we didn’t make a team of Bolivian hookers drink four quarts of semen from its deeply revered hollow?

This presidential election is part of that decision, where we decide if we should just give in to our emotions, stop trying to keep everything neat and tidy, and just throw a wicked kegger, where we beat the hell out of the thing with the last of our remaining strength; or, accept the fact that our country will continue to decline like a wilting, post-coital erection until America is nothing more than the flaccid, lifeless cock of the world.

Either way, we still get to brag about how great we once were. It’s just a matter of to whom we’ll do our bragging: the hideously mutated freaks of the post-apocalyptic, nuclear winter, or the Chinese overlords who will spend the next century making us build their railroads and do their dry-cleaning as penance for the last two hundred years.

I’m leaning toward the mutants, but that’s only because I like the cold weather, and I’ve always wondered what it would be like to defecate out of my elbow.

Sex Mahoney for President

XAROP ja va donant els seus primers fruits. Així ho vam poder comprovar dissabte passat 17 de maig. Celebrarem el Dia Mundial d'Internet, a Quart de Poblet amb un taller-trobada en el qual van participar membres d'Organitzacions integrants de la Xarxa d’Organizacions Progressistes Valencianes, amb la finalitat de posar a prova la primera versió beta del Portal XAROP.

Seguint amb l'esperit col·laboratiu i de treball en xarxa entre les organitzacions, es va desenvolupar l'activitat per a conèixer l'opinió de les organitzacions adherides, escoltar els seus suggeriments, crítiques i propostes de millora al portal.

Els socis tecnològics del projecte XAROP ens van introduir en el funcionament i el coneixement de l'estructura tecnològica que hem preparat. Realitzarem un primer test funcional amb les organitzacions participants en el projecte Xarop i la trobada va ser molt fructífera. Les associacions van provar algunes de les eines que estem ultimant com ara la forma de pujar notícies pròpies al portal XAROP i distribuir butlletins electrònics del portal. Es va crear un clima d'il·lusió al palpar la realitat d'una eina que els va ajudar a ésser mes visibles com organitzacions i que els va a facilitar la comunicació amb la societat en global.

Els participants en el taller van ser Josep Martínez i Lluïsa Xifre de CA REVOLTA, Lluís Valls i Vicent Soler de l’Associació Veïnes i Veïns Barri Sant Marcelí, Ramón Hernández de l’AMPA del col·legi Tomás de Villarroya, Vicent Linares de Rams d’Espai Cultural de Malva·Rosa (Casal Jaume I), Mónica Bou d’Associació Veïnes i Veïns “Antonio Machado” de Rocafort, Leopoldo Sòria de l’Associació Esplais Valencians, Oscar Ballesteros i Ezequiel de l’Associció TOTTASOC, Mª Dolores Canet de Coordinadora Acció i Reflexiò Ciutadana per Valencià, Paco Romaguera, Jaime Castelló i Domingo Pérez d’INDENOVA, José Ignacio Pastor, Juan Medina, Jaume Cortina i Berta Chulvi de la Fundació Societat i Progrés.

XAROP CELEBRA EL DIA D'INTERNET AMB UNA TROBADA-TALLER PARTICIPATIU SOBRE LA PRIMERA VERSIÓ BETA (EXPERIMENTAL) DEL PORTAL XAROP.

València a 8 de maig de 2008

Amics i amigues,

XAROP, Xarxa d’Organitzacions Progressistes Valencianes, compta ja amb una primera versió beta del Portal XAROP i volem celebrar el Dia Mundial d'Internet, potenciat per l’Associació d’Internautes, el dissabte 17 de maig, amb una jornada d’encontre d’organitzacions progressistes, per a seguir construint de forma participada i col·laborativa la plataforma del portal.

Xarop és un projecte horitzontal, impulsat per la Fundació Societat i Progrés, amb el recolzament del Pla Avanza del Govern d’Espanya; però com a xarxa, ha de ser participat entre iguals, construït dia a dia pels actors socials valencians. Volem posar en coneixement de les organitzacions adherides el treball realitzat fins ara i posar a prova aquesta primera versió, escoltant els vostres suggeriments, crítiques i propostes

Metro: Línea 5 i Línea 3 Estació parada: Quart de Poblet (Valencia)

Descarge y llene la siguiente Inscripción para participar.

full_dinscripcio_jornada_17-5-2008

Serà una sessió de treball curta; però intensa i productiva. Els socis tecnològics del projecte XAROP, l’empresa Indenova, ens introduirà en el funcionament i el coneixement de l’estructura tecnològica que hem preparat. Realitzarem un primer test funcional amb les organitzacions participants en el projecte Xarop. Volem saber si us resulta fàcil o difícil la seua utilització i donar-vos a tots les oportunitat d'aportar millores a l'editor de continguts.

La sessió tindrà lloc en un aula equipada amb 14 equips informàtics, cedida per l’Ajuntament de Quart de Poblet, a l’edifici Quart Jove C/ Torreta, 1 Quart de Poblet .(podeu consultar el plànol)

A més podreu introduir les dades de la vostra organització perquè ja es vegen reflectides en el portal les entitats participants. Tanmateix, provarem el funcionament d’algunes de les eines que estem ultimant com la possibilitat de realitzar butlletins electrònics del portal i de la vostra organització, la confecció de l’agenda progressista valenciana, i altres variades possibilitats que ens aporten les noves tecnologies aplicades a millorar el capital social valencià. etc.

També farem exercicis pràctics amb l’estructura i donarem un primer pas en les construcció dels vostres miniwebs. Per això cal que porteu en un pendrive tots els materials que pugau, referits a la vostra organització (els logotips de la vostra entitat, fotografies, alguna activitat prevista o recent (un breu text de presentació de la mateixa, així com les seues dades de contacte, fotos, etc) i qualsevol cosa que vulgau difondre a la societat valenciana.

No us espanteu que la jornada, pretenem que siga eficaç i pràctica; però també divertida i lleugera. Ocuparem el matí del dissabte, de 9.30 a 13:45 hores i per a finalitzar l'Ajuntament ens oferirà un refrigeri on reposar forces i crear xarxa social .

Si voleu participar heu de confirmar la vostra assistència remetent al correu de la Fundació la següent fitxa d’inscripció el més aviat possible i abans del 15 de maig, per tal d’organitzar tota la logística (cal que puga vindre almenys, la persona que s’encarregarà habitualment de relacionar-se amb el projecte Xarop des de la vostra organització).

Com vegeu ja comença a ser una realitat aquest projecte tan encisador.

Rebeu una cordial salutació en nom de tot l’equip que fa possible el projecte

José Ignacio Pastor Pérez

Director

Fundació Societat i Progrés

Més informació: www.xarop.org

Mapa Interactiu

Metro: Línea 5 i Línea 3 Estació parada: Quart de Poblet (Valencia)

Quart, a four day festival in Kristiansand, Norway announced the line-up for 2008, and it is yet another favorite of My Poproks. If I wasn’t poor, I could go to festivals in Europe. Check out the Thursday headliner, multi-platinum Swedish band Kent.

Wednesday 2. Juli:
Kings Of Leon (US)
The Streets (US)
Gnarls Barkley (US)
Kate Nash (UK)
Justice Live (FR)
Digitalism (GR)
Kool Keith (US)
Friendly Fires (UK)
Parts & Labour (US)
Unkle (UK)
Cobblestone Jazz (CAN)
Battles (US)
Holy Fuck (CAN)
Maria Due (NO)

Tent stage (klubb) wednesday:
Spank Rock (US)

Thursday 3. juli:
Kent (SE)
The Grand (NO)
Interpol (US)
Death Cab For Cutie (US)
The Enemy (UK)
Young Knives (UK)
Vincent Vincent Villains (UK)
Anti–Flag (US)
Future Of The Left (UK)
Totalt Jävla Mörker (SE)
Davy Jones' Locker (NO)
Rockettothesky (NO)
Wildbirds & Peacedrums (SE)
...and more to come!

Friday 4. juli:
Jason Mraz (US)
Asobi Seksu (US)
Lionheart Brothers (NO)
Liars (US)
O'Death (US)
John & Jehn (FR)

Tent stage (club) Friday:
Trentemøller in Concert (DK)
...and many more to come!

Saturday 5. juli:
Röyksopp (NO)
Dizzee Rascal (UK)
Johnossi (SE)
Saul Williams (US)
Cradle of Filth (UK)
Clutch (US)
Keep of Kalessin (NO)
Benea Reach (NO)
I'm From Barcelona (SE)
The Megaphonic Thrift (NO)
Kings Of Convenience (NO)
Real Ones (NO)
Taxi Taxi (SE)

Tent stage (club) Saturday:
Datarock
Casiokids

...and more to come!

More to come? Damn!

Tra i valdostani, molti dei quali tesserati fuori Valle in team nazionali ed internazionali, ha vinto Edoardo Franco, dell'UC Vallée d'Aoste (titolo valdostano anche tra gli junior), che si è lasciato dietro tutti i rossoneri più quotati, dal campione uscente Matteo Milliery, a Daniele Cosseta, a Michel e Xavier Angelini, tutti tesserati per il team piemontese Ready2Race. Si sono quindi aggiudicati il titolo valdostano allievi Julien Juglair, del team Mtb Hérin School, e il titolo tra i Mastersport Paolo Bionaz, del team Diavoli Sarre.

Classifica finale uomini (agonisti e amatori)
1. Alan Beggin (Italia, Mapei) in 5'22''20
2. Thibaut Ruffin (Francia, Iron Horse - Riding Addiction) in 5'24''20
3. Lorenzo Suding (Italia, Iron Horse - Playbiker) in 5'30''90
4. Samuel Zbinden (Svizzera, Argentina Bike) in 5'31''30
5. Livio Zampieri (Italia, Vigor - Da Bomb) in 5'34''20
6. Mathieu Gallean (Francia, Argentina Bike) in 5'37''70
7. Dario Zampieri (Italia, Vigor - Da Bomb) in 5'37''80
8. Davide Sottocornola (Italia, Cicobikes) in 5'42''50
9. Andrea Gamenara (Italia, Argentina Bike) in 5'43''10
10. Vittorio Gambirasio (Italia, Surfing Shop) in 5'44''10

11. Davide Michelis (Italia, Vigor) in 5'44''40
12. Federico Mattia Gemme (Italia, Ancillotti team) in 5'45''60
13. Edoardo Franco (Italia, UC Vallée d'Aoste) in 5'45''70
14. Luca Fusani (Italia, IMS Acciai Speciali) in 5'47''30
15. Justyn Norek (Italia, Racing team Dayco) in 5'49''10
16. Luca Bertocchi (Italia, Iron Horse - Playbiker) in 5'49''20
17. Matteo Milliery (Italia, Ready2race) 5'50''40
18. Ronni Rossi (Italia, Tregin Bike) in 5'50''40
19. Luigi Cannavacciuolo (Italia, Pro Bike) in 5'52''00
20. Thomas Jeandin (Francia, Argentina Bike) in 5'52''40

Classifica finale donne
1. Floriane Pugin (Francia, Iron Horse - Playbiker) in 5'59''00
2. Elisa Canepa (Italia, Iron Horse - Playbiker) in 6'08''00

Campioni valdostani
Assoluto e junior: Edoardo Franco (UC Vallée d'Aoste)
Master sport: Paolo Bionaz (Bike team Diavoli Sarre)
Allievi: Julien Juglair (MTB Hérin school)

Albo d'oro "Trofeo collina di Quart"
Uomini
2007 - Claudio Cozzi (Italia, Team Scout)
2008 - Alan Beggin (Italia, Mapei)

Donne
2007 - Jennifer Makgill (Nuova Zelanda, team SsangYong- Fusion)
2008 - Floriane Pugin (Francia, Iron Horse - Playbiker)

Albo d'oro campionato regionale valdostano downhill
Uomini
2006 - non disputato
2007 - Quart - Matteo Milliery (Cicli Lucchini)
2008 - Quart - Edoardo Franco (UC Vallée d'Aoste)

Donne
2006 - non disputato
2007 - Quart - Elisa Blanc (Cicli Benato)
2008 - Quart - non assegnato

Link
I risultati sul sito della Federciclismo. (pdf)
Un articolo su 12vda.it.
Le impressioni sul sito di Alan Beggin.
Le impressioni e alcune foto sul sito di Floriane Pugin.
Le impressioni sul blog del Team Ancillotti. Qualche scatto.
Il comunicato del team Ready2Race. (pdf)
Un video su janx.it.
Qualche scatto sul sito prestofoto.it.

Sabato 5 aprile, le iscrizioni alla gara (riservata ai tesserati FCI) dalle ore 8.30 a Quart, in località Villair: ritrovo presso la sede della Pro Loco, il villaggio sarà organizzato davanti alle scuole elementari. Dalle 9.00 la pista sarà aperta per le prove libere, con furgoni per la risalita alla partenza di Trois Villes. Alle 17.00 verifica licenze presso la Pro Loco.

Domenica 6 aprile: dalle 9.00 prove libere, prima manche alle 12.00, seconda manche a seguire.

Premiazioni per i primi tre di ogni categoria, assegnazione della maglie di campione regionale valdostano.

Come arrivare: Autostrada A5, uscita Aosta (Aosta Est - Gran San Bernardo), direzione Quart località Villair, circa 1 chilometro dal casello autostradale.

C'est effectivement facile pour un gouvernement de fixer une norme, qu'elle soit environnementale ou autre.  La faire respecter est une autre paire de manches.  La norme californienne fixe la consommation moyenne de la flotte de véhicules disponibles chez un concessionnaire à 43 milles au gallon, milles et gallons américains, évidemment.  Cet objectif semble d'ores et déjà inatteignable, selon les personnes interrogées par la Presse canadienne.  La norme fédérale, autant canadienne qu'américaine, est d'arriver à une consommation moyenne de 35 milles au gallon pour l'année 2020.  Évidemment, les environnementalistes sautent déjà de joie quant à l'adoption de la norme californienne par plusieurs autres provinces et états dans les mois à venir.  Mais leur joie sera de courte durée.

Vous me voyez venir; je vous donne en mille un autre exemple de "ce qu'on voit, et ce qu'on ne voit pas".  Si le Québec, de par le fait qu'il a adopté la norme de la Californie, voit la gamme des modèles disponibles réduite chez les concessionnaires locaux, que feront les consommateurs qui voudront obtenir le modèle convoité, mais non-disponible chez-eux?  Ils iront l'acheter ailleurs!  Tout comme de nombreux consommateurs l'ont fait lorsque le dollar canadien a atteint la parité avec le dollar US, et que les concessionnaires n'avaient pas encore ajusté leurs prix en fonction de la force de notre devise.  Ils ont traversé la frontière, et ont acheté leur nouvelle bagnole aux USA!  Bref, il y a toujours une façon de contourner une norme, et celle-là sera contournée elle aussi, quoi qu'en disent les environnementalistes.

D'un autre côté, vous croyez que les manufacturiers automobiles vont vraiment se forcer pour faire plaisir aux québécois?  Le Canada au complet ne représente qu'environ 2% du marché mondial, et le Québec à peu près le quart de cette proportion.  Vous y croyez toujours, maintenant?  Les fabricants ne vont pas chambouler leurs gammes de modèles pour seulement un demi de un pour cent du marché.  Ils se contenteront de réduire le nombre de modèles disponibles.  Devant cela, les moins nantis vont se résigner à acheter des modèles de bas de gamme, alors que les plus riches achèteront les modèles qu'ils désirent sur d'autres marchés.

En définitive, les gouvernements veulent une économie forte, mais font tout pour la détruire.  Mais n'est-ce pas là le principal talent des gouvernements; anéantir les efforts des citoyens?

Measurements:
1 1/2 oz. = 1 shot = 44 milliliters

Standard Bar Measurements:

1 Dash/Splash = 1/32 ounce
1 Teaspoon = 1/8 ounce
1 Tablespoon = 3/8 ounce
1 Pony = 1 ounce
1 Jigger/Bar glass = 1 1/2 ounces
1 Wineglass = 4 ounces
1 Split = 6 ounces
1 Cup = 8 ounces

Standard English Measurements:

Half-Gallon = 64 ounces
Quart = 32 ounces
Fifth  = 25.6 ounces
Pint = 16 ounces
Half-Pint = 8 ounces
    
1000 ml = 34.1 ounces
500 ml = 17 ounces
200 ml = 6.8 ounces
29.5 ml = 1 ounce

Metric Conversions

1 fluid ounce = 29.5 milliliters
1 quart  = 9.5 deciliters
1 gallon = 3.8 liters
1 quart = 1 liter
1 centiliter = 10 milliliters
1 deciliter = 10 centiliters
1 liter = 10 deciliters

You can also access this Bartender's Conversion Guide by visiting www.drunkmansguide.com/conversion_guide.php.